Å forsvinne inn i fremmede verdener og bli der lenger enn litt. Her stiller sommerferien i særklasse. Flere uker til til disposisjon for fordypning og (tilsynelatende) slaraffenliv. Men midlertidig utmelding med bok er førsteklasses ferieAKTIVITET. Om kroppen slanger seg på et svaberg, i en hengekøye eller godstol som om den gjør ingenting, jobber hodet med å sortere informasjon, kombinere hendelser, personer, detaljer og tolkninger. Å lese innebærer fortløpende opptak av ny informasjon i skolten, hjernen kalibrerer og prosesserer for å få fram sammenheng og skape historier. Leseren gjør alltid en jobb for å hente mening ut av en tekst. (Hvordan skulle det ellers oppstå stor betydning av små svarte tegn?) Ikke mye slarafferi her, nei. Men definitivt ferie.
Selv har jeg akkurat avsluttet Ali Smiths årstidskvartett: «Autumn», «Winter», «Spring», «Summer». Jeg konstaterer at sommeren 2021 har fått et vektig spor, en opplevelse som fortsetter å virke. Ali Smith skriver de store samtidstemaene inn i fortellinger der hverdagslivet får en dytt i uforutsett retning. Fraværet av det selvfølgelige sløret gjør at både vi som leser og de vi leser om konfronteres med nye fliker virkelighet. Smith får meg til å le (til og med det), språket danser og jeg får stadig nye liv i fleisen. Smiths karakterer forsvinner, dukker opp igjen, utløser nysgjerrighet og vikler seg inn, som om jeg inngår i deres relasjoner. Brexit, flyktninger, Covid 19, jakt på medmenneskelighet, mening, omsorg. Ja, da, samtiden pulserer inne i romanene, realitetene rykker nærmere, (Neida, ikke påklistret). Ali Smiths årstidskvartett utløser en rekke spørsmål jeg ikke har svar på. Nye spørsmål, ny innsikt, personer å ta med seg. Om ikke det er en ferieAKTIVITET for versaler, vet ikke jeg. (Jeg leste på engelsk, trenger trening når jeg driver og skal skrive artikler på engelsk. Anbefaler gjerne Merete Alfsens oversettelse, vet den er god.)
Et ord: Fordypning